Kommiteens begrunnelse 2020
Kristin Lindberg (f. 1950) er utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole (1973). Hun bor og arbeider i Krødsherad (Buskerud). Lindbergs kunstneriske praksis er forankret i det tekstile som medium, selv om hun også arbeider med ulike kunstuttrykk som installasjon, video, foto eller billedvev og billedbroderi. Mye av praksisen hennes tar opp i seg tradisjonsbundne tekstile teknikker og håndverk som hun viderefører og sammenkobler med nyere tradisjoner og teknikker. Hun benytter seg av kulturhistoriske referanser og skaper konseptuelle verk, i tillegg til å bringe tradisjonsbunden kunst videre i sin kirkekunst. Lindbergs arbeider er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet, Norsk Kulturråd og Drammens museum, og hun har hatt en rekke separatutstillinger, blant annet ved Kunsthuset Kabuso (Hardanger 2018), Oppland Kunstsenter (Lillehammer 2000), Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (Trondheim 1997), Buskerud Kunstsenter (Drammen 1997) og Kunstnerforbundet (Oslo 1996). Hun har også flere ganger deltatt med arbeider på Østlandsutstillingen (2019, 2018, 2002, 1999) og Høstutstillingen (2004, 2002, 1982), og utført en rekke offentlige oppdrag, blant annet for Krødsherad kommune (1997, 1995), Fondet for dansk-norsk samarbeid (1995, 1992), og kirketekstiler for en rekke kirker (2004-). Lindberg kan også vise til en stor fagpolitisk innsats gjennom en rekke verv i ulike kunstnerorganisasjoner, og de seneste årene som leder for Billedkunstnernes Vederlagsfond (2010-2019). Siden 2016 har Lindberg i samarbeid med Norske tekstilkunstnere (NTK), Krødsherad kommune og og Buskerud fylke, etablert kunstneroppholdet AiR Green for kunstnere som jobber med tekstilbasert kunst på gården hennes, Søndre Green, i Krødsherad. Kommiteens begrunnelse For noen kunstnere er sosialt engasjement og sosial aktivisme en del av både liv og virke som kunstner. Å skape noe utenfor selve verket, en plattform for andre å stå på, både kunnskapsmessig innen faget, så vel som fagpolitisk, politisk og menneskelig. Kristin Lindbergs kunstnerskap er av en slik praksis, og den strekker seg fra begynnelsen av 70-tallet og helt frem til i dag. I om lag 50 år har hun arbeidet med kunsten i et utvidet forståelsesfelt. Lindberg tilhører en generasjon norske kvinnelige kunstnere som var med å kjempe for at det tekstile fagfeltet skulle få en anerkjennelse på lik linje med maleri innen billedkunsten. Lindbergs kunstnerskap holder høy teknisk kvalitet i gjennomføring uansett om det er billedvev eller broderi. På 70- og 80-tallet arbeidet hun mest med vev og var en foregangsfigur innen fornyelse av vev-tradisjonen. Videre på 90-tallet åpnet de digitale mulighetene for ny innfallsvinkel til feltet, og det ble logikk i å sammenkoble ornamentikk og mønstring i vev, med digitale metoder og uttrykksformer. Lindberg har med utgangspunkt i folkekunst vært med å skape fornyelse og variasjon, spesielt innenfor den tekstile billedkunsten. De seneste årene har Lindberg arbeidet med broderiets minimalistiske egenskaper, som handler om å lage bilder i kraft av broderiets potensial for refleksjoner av lys, bevegelse, og dybde med bruk av nål og tråd. Med broderte fargeflater har hun arbeidet med monokromer, bygget opp som pikselerte overflater. I tillegg har Lindberg brukt det tradisjonsbundne som utgangspunkt til å skape nye faglige møtepunkt og uttrykk på tvers av kulturer og tradisjoner. Hennes engasjement har betydning for mange mennesker, også utenom de vanlige kunstinstitusjonene. Siden 2014 har hun engasjert seg i et kunstnerisk samarbeidsprosjekt i forbindelse med et hjelpeprosjekt på Sri Lanka, der hun var med å etablere og utvikle en systue for kvinner. Et sterkt sosialt og faglig engasjement, og høyt kunnskapsnivå er grunnleggende for Lindbergs kunstnerskap. Komiteen ser at hennes faglige styrke, sterke kunstneridentitet og generøsitet er avgjørende faktorer for de ulike kunstneriske og kunstpolitiske initiativene hun setter i gang, driver og er en del av. Lindbergs kunstnerskap er inkluderende og generøst, og hun deler av sine ulike kunnskapsområder på tvers av generasjoner, fagfelt og fagpolitiske sider. |